House of Math-logo

Læringsverktøy

Læreplan

Læreplan

Læreplan

Logg inn

Grenseverdier for funksjoner

Grenseverdier er verdier som sier noe om hva som skjer når et uttrykk går mot en bestemt verdi. Denne verdien kan være −∞, ∞ eller et hvilket som helst tall på tallinjen.

Når det er snakk om grenseverdier bruker du en bestemt notasjon:

lim ⁡ x→auttrykk

Du leser dette «grenseverdien av uttrykk når x går mot a». Her er « lim ⁡ » en forkortelse for «limit», som på norsk betyr «grense». Matematikken liker å gjøre ting så enkelt og intuitivt som mulig.

Regel

Grenseverdier for polynomer

For polynomet

f(x) = anxn + a n−1xn−1 + ⋯ + a 2x2 + a 1x + a0

er grenseverdien

lim ⁡ x→af(x)

lik funksjonsverdien f(a) for alle a ∈ ℝ. Altså,

lim ⁡ x→af(x) = f(a).

Eksempel 1

Finn grenseverdien til f(x) = x2 + 3x − 4 når x → 3

lim ⁡ x→3f(x) = lim ⁡ x→3x2 + 3x − 4 = 32 + 3 ⋅ 3 − 4 = 9 + 9 − 4 = 14

La f(x) være et polynom av grad n. Altså

f(x) = anxn + a n−1xn−1 + ⋯ + a 2x2 + a 1x + a0.

Om x går mot pluss eller minus uendelig, så vil etterhvert anxn bli det dominerende leddet i uttrykket og dermed bestemme om funksjonsverdien til f(x) er positiv eller negativ. Ser du på grenseverdien når x →∞, så vil det dominerende leddet påvirke fortegnet til funksjonsverdien til f(x) ved at xn går mot pluss uendelig om n er et partall, og mot minus uendelig om n er et oddetall. Nedenfor er en oppsummering av de ulike tilfellene:

Regel

Grenseverdier for polynomer når x går mot pluss/minus uendelig

For an > 0 og n partall er

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = ∞.

For an < 0 og n partall er

lim ⁡ x→∞f(x) = −∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = −∞.

For an > 0 og n oddetall er

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = −∞.

For an < 0 og n oddetall er

lim ⁡ x→∞f(x) = −∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = ∞.

Et polynom vil uansett gå mot enten pluss eller minus uendelig når x →±∞.

Eksempel 2

Finn grenseverdien lim ⁡ x→−∞ − 2x3 − 2x + 5

Her er f(x) et polynom av grad 3 og dermed av oddetallsgrad. I tillegg er koeffisienten til den høyeste x-potensen negativ. Grenseverdien er derfor

lim ⁡ x→−∞ − 2x3 − 2x + 5 = ∞.

Regel

Triks for grenseverdier til rasjonale funksjoner

  • Når både telleren og nevneren i en brøk går mot null, når x → a, kan du faktorisere telleren og nevneren hver for seg for å finne grenseverdien til brøken lim ⁡ x→af(x) g(x).

  • Når både telleren og nevneren i en brøk går mot uendelig, når x → a, kan du dividere alle leddene i uttrykket med den høyeste potens av x som finnes i uttrykket.

NB! Når du har en enkel brøk 1 x og x →∞ så blir 1 x = 0. Alle brøker der x kun finnes i nevneren, og hvor x går mot uendelig, blir lik null. Dette er god stemning!

Regel

Noen viktige grenseverdier

Når a ∈ ℝ ∖{0} gjelder følgende likheter:

lim ⁡ x→∞a x = 0 lim ⁡ x→−∞a x = 0 lim ⁡ x→0a x = ∞

NB! ∞ er ikke et tall! Slik at uansett hvor stort tall du velger på tallinjen så vil ∞ være uendelig mye større. Det gjør at forholdet mellom teller og nevner når x →∞ eller x →−∞ alltid vil være uendelig stort.

Eksempel 3

Finn grenseverdien lim ⁡ x→1x2 − x x − 1

Du har da at

lim ⁡ x→1x2 − x x − 1 = lim ⁡ x→1x(x − 1) x − 1 = lim ⁡ x→1x = 1.

Eksempel 4

Finn grenseverdien lim ⁡ x→∞2x2 − 3x x2 + 2

Du har da at

lim ⁡ x→∞2x2 − 3x x2 + 2 = lim ⁡ x→∞2x2 x2 −3x x2 x2 x2 + 2 x2 = lim ⁡ x→∞2 − 3 x 1 + 2 x2 = 2 − 0 1 + 0 = 2

Eksempel 5

Finn grenseverdien lim ⁡ x→0x2 − 2x x

Du har da at

lim ⁡ x→0x2 − 2x x = lim ⁡ x→0x(x − 2) x = lim ⁡ x→0x(x − 2) x = lim ⁡ x→0x − 2 = −2

Regel

Grenseverdier for eksponentialfunksjoner

For 0 < a < 1 er

lim ⁡ x→∞ax = 0og lim ⁡ x→−∞ax = ∞.

For a > 1 er

lim ⁡ x→∞ax = ∞og lim ⁡ x→−∞ax = 0.

For a = 1 er

lim ⁡ x→∞1x = lim ⁡ x→−∞1x = 1.

Eksempel 6

Se på funksjonen f(x) = e0,5x. Vil funksjonsverdien gå mot null eller uendelig når x →∞?

Her må du gjøre om funksjonsuttrykket til eksponentialfunksjonen for å finne vekstfaktoren, siden det ikke er opplagt om vekstfaktoren er større eller mindre enn 1:

e0,5x = (e0,5)x ≈ 1,648x.

Dermed ser vi at

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞.

NB! Du kunne ha sett at e0,5 > 1 ettersom ex er en strengt voksende funksjon og e0 = 1.